Hjelp! "Ditt parti til fylkesvalget?"

Vi har ikke hundrevis av heltidsbetalte politikere. Vi har ikke millioner i partistøtte til å markedsføre oss. Vi har knapt nok økonomiske midler i det hele tatt. Media er mest opptatt av de store partiene, og kjører debatter uten at vi blir invitert. Men, vi har pågangsmot, entusiasme og et stort ønske om å bidra til en mer nordlig rettet politikk i nord. Har du trua på oss? Hjelp oss å nå flere velgere: Vår politikk er utviklet fra nord og for nord. Vi er fra nord og vi vil ha nordnorske løsninger på nordnorske problemer. - Del linken med valgprogrammet med dine venner. Og be dem lese på våre nettsider. - Om du ikke vil dele offentlig på Facebook, send linken på Messenger til dine bekjen

Oppmykning av motorferdselloven – nå.

Staten har med ujevne mellomrom klattet litt på motorferdselloven, for å forsøke å tilpasse den måten vi lever på. Men, det blir bare klatting. Når hele intensjonen bak loven er feil og ikke tar hensyn til folks rettsoppfatning i nord, så vil den fortsette å skape konflikt og frustrasjon. Det beste man kan gjøre, er å skrote den, og starte med blanke ark og lage en lov tilpasset nordkalottsk kultur og verdensbilde, samtidig som den ivaretar alle type brukere. Diskriminerer mellom fritidsbrukere av utmarka. Det er fint elgjegere er nevnt direkte i loven, og automatisk får dispensasjon til å kjøre ut slakt. Men hvor ble det av de andre utmarksbrukerne – de som en gang utgjorde de store massene

Styrk beredskapen på Kvaløya

Nordkalottfolket på fylkestinget vil jobbe for å styrke akuttberedskapen for befolkningen som må krysse Sannesundbrua for å komme seg til UNN. I dag går alt av utrykninger til og fra Kvaløya, og store områder utenfor, over denne værutsatte brua. Er vinden sterk må brua stenges, noe som spesielt på vinterhalvåret har skjedd flere ganger de siste årene. Er vinden virkelig kraftig vil det også skape problemer for helikopteret fra UNN. Og ser man godt etter er jaggu ikke sjøveien heller den enkleste med tanke på hvor en eventuell ambulanse-/politibåt kan legge til. Akuttberedskapen for befolkningen på yttersiden av Tromsø er derfor sårbar. Befolkningen på Kvaløya har lenge etterspurt tiltak og l

Jeg kjenner ingen villmark

Her står jeg på vidda. Det er vann, myrer, risvidder og rabber så langt øyet kan se. Er det villmark? NEI - det er utmark! Det er mitt nærområde. I mitt nærområde vet jeg hvor mange kilo multebær det er på gode år. Og her er svært mye blåbær og krøkebær. Vannene har fantastisk kvalitet på røye og ørret. Andre har masse gjedde og harr. Og her er mange av de urtene som brukes til næring. Her flytter reinflokker forbi, og jeg vet om generasjoners bruk, hvor man har levd i tett samspill med naturen. Vi kjenner stiene, veiene og har levd, jobbet, plagdes og gledet oss her. Vi mennesker er en del av naturen, og skal ikke holdes utenfor. Det folk andre steder kaller villmark, er utmark for oss i no

Vi vil ta vare på søpla sjøl

Nordkalottfolket mener at vi som bor her i nord i mye større grad må ta ansvar for eget avfall og miljø. I dag transporteres mye av søpla vår ut til store forbrenningsanlegg og materialgjenvinningsanlegg i Europa. Nordkalottfolket vil jobbe for å få politiske vedtak i nord der vi selv tar ansvar for det avfallet vi produserer. Det kan gi regional verdiskapning på sikt og også flere arbeidsplasser. Men vi mangler fortsatt noe kunnskap for å kunne utnytte dette fullt ut lokalt eller regionalt. Nordkalottfolket vil derfor fremme krav om midler til forskning på småskala-anlegg innenfor avfallsbehandling. Vi ønsker en utvikling der vi får lokal utnyttelse av ressursene i avfallet. I dag kildesort

Tindtunnelen må realiseres

Nordkalottfolket ønsker en samferdselspolitikk som ivaretar både distrikt og bynære områder, og man må nå «lande» diskusjonene rundt innferdselsårene til Tromsø. Vi mener utredningen om Tindtunellen må gjenopptas. Tindtunnellen er viktig for fremtidig utvikling av Tromsø by sin innfartsåre og en mer miljøvennlig fremtid. Miljøriktig alternativ Tunellen vil korte ned strekningen mellom Ramfjord og Tromsø med flere kilometer. Dette vil gi mindre utslipp fra trafikken, og beboerne langsdagens E8 fra Ramfjord til Tromsø vil få mindre veistøv og støy. Samtidig gir det en tryggere transportvei for alle, på en vei med mye tungtransport. Området sør for Tromsø brua mot Hungern kan man om ønskelig

Bygg opp levedyktig samisk næring

Sametingets flertall med NSR og Senterpartiet i spissen skal i september legge frem sin melding om samiske næringer. Vi er spent på hva som kommer. For hittil har NSR og Senterpartiet gjort hva de kan for å lage et nasjonalromantisk bilde av samiske næringer, noe som har ført oss i elendighet. I dag gir Sametinget kun tilskudd til næringer til de som bor innenfor «tilskuddsområdet», et område satt sammen av 31 kommuner. Tanken er antakelig at store deler av samisk befolkning bor innenfor dette området. Men, ikke alle – og det er galskap å sløse vekk penger på alle typer næring. Økonomisk støtte kan være avgjørende for å få til næringsutvikling og bosetning i områder hvor tilgang til kapital

Egen avdeling for utmarksbruk på fylkestinget.

- Det er på tide vi tar ansvar for den flotte utmarkskulturen vår, sier Nordkalottfolkets leder og førstekandidat til fylkestingsvalget, Toril Bakken Kåven. Vi vil ha en egen avdeling for utmarksbruk på fylket. Dette er vår mulighet til å trekke frem det særegne ved vår nordlige levemåte, og kjempe for at vi skal få leve slik i fremtiden også. Utmarksbruk som del av vårt verdensbilde i nord Store deler av Troms og Finnmark fylke består av bærmark, myrer, fjellvann og skog som vi har nyttiggjort av i årtusener. Her i nord har sankingskulturen og en aktiv utmarksbruk vært levende i befolkningen helt frem til i dag. Den er en viktig del av vårt felles, nordnorske verdensbilde, og både i samiske

Slutt med investeringsskammen

SXLLM ​- Det er merkelig at hver gang viktige og samfunnsnyttige investeringer skal gjøres i nord, så tas kalkulatoren frem, og man regner seg alltid frem til at dette er elendig økonomi. Det finnes ikke et prosjekt som er lite nok for oss i nord, virker det som. Det må bli slutt på dette! Selv om vi bor færre mennesker her enn i sør, så er det her verdiene skapes og ressursene er. Om folket i sør ønsker å ta del i denne rikdommen, må og skal det investeres stort i samferdsel og lokale ringvirkninger av ressursene, sier Roar Olsen, Nordkalottfolkets 2. kandidat til fylkestingsvalget i Troms og Finnmark. - Vi må komme frem til løsninger som gir togforbindelse både til Harstad og Tromsø, og sa

Siste innlegg
Arkiv
Følg oss
  • Facebook Basic Square

Fylkestinget 2019-2023

Kontakt oss gjerne: 

Epost:

nordkalottfolket@gmail.com

Leder: 

Toril Bakken Kåven, mobil 92 86 86 70

1. nestleder: 

Kjellrun Wilihelmsen, mobil 41 49 92 37

2. nestleder: 

Roar Olsen, mobil 91 33 45 60

1. Toril Bakken Kåven, Alta

Vararepresentanter: 

1   Magne Ek, Alta 

2  Roar Olsen, Nordreisa

3  Lasse-Håvard Lyngmo, Svensby, Lyngen

4  Nora Marie Ollila, Tromsø

Sametinget 2017-2021

Valgt inn på Sametinget: 

1. Toril Bakken Kåven, 1968

2. Kjellrun Wilhelmsen, 1967

Vararepresentanter: 

Siw Line Thomassen, 1971

Klemet Mikkel Buljo, 1973

Kjetil Romsdal, 1958

Britt Irene Salamonsen, 1967

  • Facebook Social Icon

Copyright © Nordkalottfolket