Fylkestinget 2019-2023

Kontakt oss gjerne: 

Epost:

nordkalottfolket@gmail.com

Leder: 

Toril Bakken Kåven, mobil 92 86 86 70

1. nestleder: 

Kjellrun Wilihelmsen, mobil 41 49 92 37

2. nestleder: 

Roar Olsen, mobil 91 33 45 60

1. Toril Bakken Kåven, Alta

Vararepresentanter: 

1   Magne Ek, Alta 

2  Roar Olsen, Nordreisa

3  Lasse-Håvard Lyngmo, Svensby, Lyngen

4  Kjetil Romsdal, Alta 

Sametinget 2017-2021

Valgt inn på Sametinget: 

1. Toril Bakken Kåven, 1968

2. Kjellrun Wilhelmsen, 1967

Vararepresentanter: 

Siw Line Thomassen, 1971

Klemet Mikkel Buljo, 1973

Kjetil Romsdal, 1958

Britt Irene Salamonsen, 1967

  • Facebook Social Icon

Copyright © Nordkalottfolket

Fiskeri og havbruksnæring

Nordkalottfolket har stor fokus på sjøsamiske næringer, fiskeri og havbruksnæringer. Her er våre hovedlinjer og prinsipper i arbeidet med fiskeri og havbruksnæringer. Dette er ikke uttømmende, men sier noe om prinsipper. I tillegg vil det vil våre uttalelser, høringssvar og vedtak i politiske organer, være del av vårt politiske arbeid.

 

Kvotene tilbake til staten og folket

Det strider mot all fornuft og kystfolkets rettsoppfatning, at fisken i havet eies av private enkeltpersoner, bedrifter og konserner. Hele kvotesystemet må avvikles, staten må kjøpe kvotene tilbake og heller leie de ut til fiskerne til en fornuftig pris. Dette ligger som et hovedkrav for alt arbeid med fiskeripolitikk.

 

Sjøsamiske rettigheter

Sjøsamenes rett til fiske er basert på sjøsamenes historiske rettigheter til fiske som del av det materielle kulturgrunnlaget, og tilhører alle som bor i et sjøsamisk område. Dette er viktig for å beskytte og videreutvikle en viktig del av den samiske kulturen. Smith utvalgets forslag til forvaltning av kystfisket som kollektive rettigheter, må anerkjennes og innføres, slik at sjøsamiske fiskere og kystfiskere får en reell medbestemmelsesrett.

 

Kombinasjonsnæringer må revitaliseres og styrkes. Lovverket må justeres slik at det er mulig, og økonomisk bærekraftig å drive kombinasjonsdrift.

 

Deltakeradgangen til fiske må omfatte alle som bor i virkeområdet. Den samiske retten til fiske skal ikke begrenses med kvoter og systemet med omsettelige kvoter avvikles, spesielt innfor den minste fiskeflåten.
 

Fjordfiske skal i første omgang være forbeholdt den minste kystflåten, og forvaltningen må håndheve utestengelse av større fiskefartøy innenfor fjordfiskelinjene.

 

Kystfiskekvoten må økes, det vurderes å utvide ordningen til hele Troms. Dersom gruppe 2 blir større enn gruppe 1 skal gruppe 1 også få sin rettmessige del av denne. Kystfiskekvoten bør også omfatte andre fiskeslag som er kvotebelagt, slik som sei og hyse,

Det skal fortsatt gjelde for de samme områdene som tidligere i finnmark og Nordland.
 

Norsk statsborgerskap eller bosatt i 5 år skal være påkrevd for å få tildelt av kystfiskekvoten.

 

Oppdrett

Nordkalottfolket har samme holdning til oppdrett som til annen industri: vi er positive, såfremt det er bærekraft, og det er nullutslipp fra næringen.

All økning i biomasse for oppdrett skal kun tildeles for lukkede anlegg. Eksisterende anlegg skal over en periode på 5 år over i lukkede systemer med tilnærmet nullutslipp. Dette for å kunne verne om områder på en måte som sikrer kultur og naturmiljø.

 

Krabbefiske

Kvoter på krabbefiske skal komme de fiskerne til gode som har plager med krabbe i sitt tradisjonelle fiske. Ved en fremtidig utbredelse av krabbeområde må det videreføres til områder som omfattes av dette.

 

Rekefiske

Næringen gir stor lokal verdiskapning med små aktører som leverer fangsten lokalt og bearbeides på land i landsdelen. Og myndighetenes kontrollutstyr må være moderne. Vi ønsker å legge til rette for videreutvikling og styrking av næringa.

 

Tradisjonelt laksefiske

Vi er bekymret for villaksen. Våre lakseelver er ynglingsplass for brorparten av den nordatlantiske laksestammen. Når fisket reguleres i lakseelvene, må alle ta sin del av reguleringene.

 

Det har de siste årene kommet kraftig innskrenkning i fisketid for kilenot, som er tradisjonsrik sjøsamisk måte å fiske laks på. Det tradisjonsrike fiske etter laks blitt offer for restriksjoner, og er sterkt skadelidende som sjøsamisk kulturbærer. Det tradisjonelle fisket må ha forrang i reguleringer, da laksefisket i elv og sjø er sterke kulturbærere.


Vi må samle fiskere fra både elv og sjø for å kjempe mot de virkelige truslene, slik som laksens predatorer, forurensning og påvirkning fra industri som f eks oppdrett. Minst like viktig er det å få økt kontroll med ulovlig laksefiske i havet, og strengere sanksjoner for de som driver ulovlig fiske og på den måten ødelegger for de seriøse laksefiskerne.
 

Turistfiske i sjø

Dette fisket må også reguleres, turistfiskere må ha en maks kvote å fiske, som er lik kvoten for og føre fisk ut av landet. Rapportering av fangst må skje på lik linje med øvrig fiskeri. Det bør også vurderes å innføre egne fiskeguider, og økt ansvar og rapporteringsplikt for eiere av turistfiskebedrifter. Det innføres turistfiskekort i sjø. Grensekontrollen med turistfisket må styrkes.

Fiskejuks

Fiskejuks er en trussel for de ulike fiskebestandene, og skaper konflikter innad i fiskeriene. Nordkalottfolket ønsker økt kontroll og strenge sanksjoner, så vi kan få jukserne vekk.

 

AIS (posisjoneringsutstyr) må bli påbudt på alle fartøy som skal delta i norsk fiskeri.  Dette vil medføre mindre juks, og bedre kontroll på om fartøy er i drift. Det vil også være stor forbedring av sikkerhet for fiskerne og lette arbeidet ved søk og redning.
Meldeplikten/Kystfiske applikasjonen skal kun være veiledende, slik at båter ikke kan bli straffeforfulgt ved føring av feil kvantum.
 

Fiskeripolitisk talsmann hos Nordkalottfolket:

 

Lassse-Håvard Lyngmo, fiskarbonde, bosatt i Lyngen.

Mobiltel 91868473  lasse-ly@online.no

 

 

Oppdatert pr 29.01.2019.