Nordkalottfolket på fylkestinget!

Likeverdighet - naturnærhet - ta vare på vårt nordkalottske verdensbilde.  

VÅR GRUNNTANKE:

TA STYRING – FINN LØSNINGER - SØK SAMARBEID – KJEMP FOR NORD

 

Våre hovedpunkter i fylkespolitikken:

 

Samferdsel

• Vi vil ha Nordnorgebanen helt til Finnmark, og tog fra Finland til Kirkenes. 

Det gir tryggere veier, mer miljøvennlige løsninger og gir grunnlag for 

utvikling i nord.

• Nei til bompenger. Vei er et fellesgode og skal betales av staten. Brukerne 

betaler allerede gjennom avgifter og skatteseddelen.

• Etterslepet på vedlikehold må reduseres – bevilgningene på økes.

• Gratis ferger der det ikke finnes bilvei – fergene er en del av veinettet.

• Ny innfartsåre inn til Tromsø. Vi vil realisere Tindtunellen.

​• Realiseringen av Ulsfjordforbindelsen støttes. 

​• ​​Vi vil knytte Finnmark og Troms sammen ved å utvikle og tilpasse 

kollektive båtruter fra Vest-Finnmark til Nord-Troms - og videre til Tromsø. 

 

Næring, havet, landet og utmarka

• Vi vil skape arbeidsplasser og vinnerkultur ved å gjøre næringsetableringer enklere i hele regionen og i alle distrikter.

• Vi vil utvikle landbruket til å stå rustet til å møte de klimaendringene som kommer. Mer dyr på beite gir sterkere bønder og robuste          kulturlandskap.

• Reiselivsutvikling skal ha et særlig fokus. Høy kvalitet, godt ivaretatt natur samt fornøyde gjester, og lokalbefolkning, skal danne

grunnlaget for en lønnsom og attraktiv næring.

 

Havbruk

• All oppdrett skal inn i lukkede anlegg. Ingen nye konsesjoner gis til åpne anlegg.

• Kvotene skal tilbake til kyst- og fjordflåten. Fisken tilhører folket langs kysten.

​• Mer om fiskeri finner du blant annet her. 

​• Bedre kontroll på turistfisket. En turistfiskelisens må innvilges før man kan bestille opphold, og samtlige turistfiskere må kontrolleres før de forlater landet. 

 

Vår store utmark

• Vi skal ha egen utmarkspolitikk og avdeling for utmarksbruk på Fylkestinget. En avdeling som heier frem befolkningens utmarksbruk og    utmarksnæringer.

• 500 nye arbeidsplasser i utmarka, basert på fornybare ressurser som bær, planter og fisk.

• Minst ti nye fjellstuer i Troms og Finnmark, gjerne i regi av det offentlige og med drivere på kontrakt.

• Motorferdselloven må justeres og balanseres slik at flere kan kjøre til fjells for å fiske, plukke bær og være en del av naturen. Vi vil bruke fjellet og vidda på likeverdige vilkår.

 

Videregående skole / utdanning

• Hybelgaranti for alle under 18 år. Utbygging av hybelhus der det mangler.

• Likestille nynorsk, samisk og kvensk som sidemål i opplæringa.

• Kvalitetsevaluering av opplæringen i videregående skoler, som et verktøy for utvikling av skolehverdagen og reduksjon av frafall i skolen.

 

Klima og miljø i helhetlig perspektiv

• Prinsippet om "bærekraftig bruk er beste form for vern" er grunnlaget for all naturbruk i regionen. Gjennom generasjoner har vi brukt  naturen og på den måten tatt vare på den og holdt fiskevann og landskap i hevd.

• All avfallshåndtering skal, så langt det lar seg gjøre, inn i et regionalt kretsløp. Avfall er ressurser på avveie. Håndteringen skal være  økologisk, økonomisk og samfunnsmessig bærekraftig. Vi skal ta vare på søpla vår sjøl, med egne forbrenningsanlegg, resirkulering og gjenbruk.

• Jobbe for fremtidsrettede energikilder som solcelle, bølge og hydrogen. Eventuell vindkraft må ta plass på havet.

• Støtteordninger i landbruket må styres mot endringer som gir mer miljøvennlig og bærekraftig drift.

• Statens verneforslag skal ikke aksepteres uten enighet med kommuner og lokale naturbrukere.

 

Helse

• Starte arbeidet med å utrede og sikre akuttberedskapen fra Kvaløya til Tromsø. Vi må ha beredskap som sikrer befolkningen på Kvaløya dersom værforhold gjør at brua er stengt.

• Opprettholde eller forbedre dagens akuttberedskap i alle distrikt. Det er en selvfølge at ambulansefly og ambulansebåt skal fungere tilfredsstillende.

• Akuttsykehus og fødeavdeling til Alta.

 

Forsvar

• Forsvaret i nord skal styrkes. Vi skal ha en høy forsvarsevne med stor styrke og god kvalitet både i Indre-Troms og Finnmark.

 

Kultur

• Vårt nordkalottske verdensbilde skal ligge til grunn for videre utvikling av samfunnet i nord. Nærhet til naturen og historie basert på tre stammers møte med norsk, samisk og kvensk kultur, er viktige ingredienser i et godt kulturliv.

• Jobbe for flere større arrangementer inn på faste poster på statsbudsjettet.

• Styrke og sikre våre nordlige uttrykksformer som f.eks nordnorsk fortellerkunst, humor, sang, joik og arrangementer basert på vår flerkulturelle kultur, våre språk og vår historie.

• Økt fokus på samisk og kvensk kultur, levemåte og naturbasert næring som likeverdig og naturlig del av det nordlige samfunnet. Spesielt kvensk kultur og kystkultur må få økt fokus.

• Større fokus på bygningsvern. Styrke og bevare kunnskapen om tradisjonell bygningsarkitektur i nord. 

For kortversjonen av valgprogram (pdf): klikk her og last ned. 

Vi vil gjøre livet enklere i nord, blant annet ved å endre følgende lovverk: 

 

Motorferdselloven

Anerkjenne den nordkalottske naturbruken. Utvidede rettigheter til kjøring i

forbindelse med utmarksbruk.

 

Reindriftsloven

Balansere reindriftsloven så alle utmarksbrukere behandles likeverdig. Sikre

en lov som gir bærekraftig reindrift.

 

Naturmangfoldsloven

Loven justeres for å ivareta kulturbasert høsting og utmarksbruk.

 

Plan- og bygningsloven

Gi folket muligheten til å bygge hus med naturlig ventilasjon, til å bygge et anneks i hagen, mer sjølbygging og sjølberging.

Fylkestinget 2019-2023

Kontakt oss gjerne: 

Epost:

nordkalottfolket@gmail.com

Leder: 

Toril Bakken Kåven, mobil 92 86 86 70

1. nestleder: 

Kjellrun Wilihelmsen, mobil 41 49 92 37

2. nestleder: 

Roar Olsen, mobil 91 33 45 60

1. Toril Bakken Kåven, Alta

Vararepresentanter: 

1   Magne Ek, Alta 

2  Roar Olsen, Nordreisa

3  Lasse-Håvard Lyngmo, Svensby, Lyngen

4  Nora Marie Ollila, Tromsø

Sametinget 2017-2021

Valgt inn på Sametinget: 

1. Toril Bakken Kåven, 1968

2. Kjellrun Wilhelmsen, 1967

Vararepresentanter: 

Siw Line Thomassen, 1971

Klemet Mikkel Buljo, 1973

Kjetil Romsdal, 1958

Britt Irene Salamonsen, 1967

  • Facebook Social Icon

Copyright © Nordkalottfolket