Fylkestinget 2019-2023

Kontakt oss gjerne: 

Epost:

nordkalottfolket@gmail.com

Leder: 

Toril Bakken Kåven, mobil 92 86 86 70

1. nestleder: 

Kjellrun Wilihelmsen, mobil 41 49 92 37

2. nestleder: 

Roar Olsen, mobil 91 33 45 60

1. Toril Bakken Kåven, Alta

Vararepresentanter: 

1   Magne Ek, Alta 

2  Roar Olsen, Nordreisa

3  Lasse-Håvard Lyngmo, Svensby, Lyngen

4  Kjetil Romsdal, Alta 

Sametinget 2017-2021

Valgt inn på Sametinget: 

1. Toril Bakken Kåven, 1968

2. Kjellrun Wilhelmsen, 1967

Vararepresentanter: 

Siw Line Thomassen, 1971

Klemet Mikkel Buljo, 1973

Kjetil Romsdal, 1958

Britt Irene Salamonsen, 1967

  • Facebook Social Icon

Copyright © Nordkalottfolket

Egen avdeling for utmarksbruk på fylkestinget.

August 5, 2019

 

- Det er på tide vi tar ansvar for den flotte utmarkskulturen vår, sier Nordkalottfolkets leder og førstekandidat til fylkestingsvalget, Toril Bakken Kåven. Vi vil ha en egen avdeling for utmarksbruk på fylket. Dette er vår mulighet til å trekke frem det særegne ved vår nordlige levemåte, og kjempe for at vi skal få leve slik i fremtiden også. 

 

 

Utmarksbruk som del av vårt verdensbilde i nord

Store deler av Troms og Finnmark fylke består av bærmark, myrer, fjellvann og skog som vi har nyttiggjort av i årtusener. Her i nord har sankingskulturen og en aktiv utmarksbruk vært levende i befolkningen helt frem til i dag. Den er en viktig del av vårt felles, nordnorske verdensbilde, og både i samiske, kvenske og norske miljø er og var en aktiv høstingskultur ofte del av barnelærdommen. Vi snakker oftest om været, hvor fisken biter, vedskogen, om siste turen i utmarka, om bæra er moden. Vi ønsker å bruke naturen, som generasjoner har gjort før oss. Vi ser at også i byområdene er det slik; man trekker til utmarka, både for fjellvandring, fiske, jakt og sanking. Denne sankerkulturen er hva vi kaller kulturell høsting: det er en del av vår viktige sankekultur. Det gir oss sunn og kortreist mat og varme, og det gir oss næring til det verdensbildet vi føler oss hjemme i: at fjellet, havet, skogen og vidda er vår venn, stedet vi ønsker å være og leve, sier Kåven.

 

Stort næringspotensial i utmarka

Bær for minst 50-60 millioner av kroner råtner på rot i Troms og Finnmark, viser tidligere rapporter. Fiskevann ødelegges – det fiskes ikke nok og kvaliteten forringes. Landskapet gror igjen. Dette er en villet statlig politikk – og vi vil snu den! Vi vil bruke utmarka, vi vil ha lettere tilgang til fiskevann, og vi vil plukke bær og hogge ved. For å få til dette, må vi anerkjenne og akseptere en annerledes måte å tenke natur og høsting på, og vi har ingenting å skamme oss o. Vi trenger en egen avdeling på fylket, som jobber kun med dette, sier Kåven.

 

Egen avdeling for utmarksbruk

Vi vil derfor opprette en egen avdeling for utmarksbruk i storfylket. Avdelingen for utmarksbruk vil jobbe med med utgangspunkt i at bærekraftig bruk av naturen er beste form for vern. Avdelingen skal blant annet ha fokus på:

- Dokumentere og anerkjenne den utstrakte bruken av utmarka, og viktigheten dette har for sjølhusholdning, folkehelse, meninga med livet og vårt flerkulturelle verdensbilde. Kulturell høsting anerkjennes som vår nordlige kultur.  

- Jobbe for endring av alt lovverk som hindrer oss i å leve og dyrke vår nordnorske kultur: garnrestriksjoner i innlandsvann må endres, det må lages flere løyper i utmarka, motorferdselloven må endres.

- Bidra til satsting på tilgjengeliggjøring av utmark, gjennom f eks flere klopper (små bruer) over myrområder, merkede stier og kart.

- Bidra til flere arbeidsplasser i utmarka, både i form av matproduksjon, fornybar energiproduksjon/vedhogst og reiselivsarbeidsplasser.

 

Det er på høy tid at vi leter frem det nordnorske i oss, og kjemper for det som er viktig for oss i nord. Utmarksbruken vår er fortsatt ikke tatt knekken på av dårlige statlige løsninger, og nå har vi endelig en gylden mulighet til å ta tak.

 

Utdøende kultur?

- Nei, vi tror ikke dette er utdøende. Folk i nord er frustrerte over ikke å bli hørt, og fordi staten forsøker å påføre oss skam fordi vi vil bruke naturen aktivt, plukke bær, og hente ut ressurser på en effektiv måte. Se bare hvordan man innførte begrepet «fornøyelseskjøring» om scooterkjøring. Begrepet er uforståelig og provoserende for oss i nord, og strider helt imot tankegangen vår. For oss er det å komme seg til fjells like viktig som kinoen, legekontoret og puben er for folk lengre sør i landet, det er der vi henter samler krefter og holder i hevd vårt nordkalottske verdensbilde. Og vi må anerkjenne moderne hjelpemidler og motorer som en del av vår høstingskultur. På lik linje med båter på havet.

Og selv om vi ser at ungdomskullene nå sitter mer på data enn før, så er fortsatt det å tenne bål og fiske viktig del av kulturarven vi lærer barna. Dette ønsker vi å ta vare på og videreutvikle, avslutter Toril Bakken Kåven.

 

 

Please reload