Motorferdselloven må revideres


- Om Troms og Finnmark fylke skal ta sine innbyggere på alvor, så må man nå se på hvor store konflikter og utfordringer Motorferdselloven gir. Det er ikke så rart, den er nå 53 år, og har kun vært «klattet på», uten å ta en total revidering. Skal vi få likeverdig behandling av folk i nord, er det viktig at fylket stiller seg bak tanken om at motorferdselloven i dag er både urettferdig og utgått på dato. Folk føler at de blir ikke likeverdig behandlet, og da må man gjøre grep, sier Toril B. Kåven, fylkestingsrepresentant for partiet Nordkalottfolket.

- Vi har lenge kjempet for at man skal få fortsette med tradisjonell utmarksbruk i nord, noe som er viktig ikke bare i distriktskommunene men også i de store bykommunene i nord. Det er på tide å få den likeverdigheten på plass, som alltid har manglet i lovverket. Uttalelsen tas opp til behandling i fylkestinget i morgen 17.06, og vi håper selvfølgelig det blir flertall for den der. Det er viktig, selv om fylkestinget ikke på noen måte kan avgjøre en endring av lovverket, så kan man vise sin støtte, og på den måten kan det ha en påvirkning i positiv retning, avslutter Kåven.

Her er Nordkalottfolkets uttalelse:

Ta folkets utmarksbruk på alvor – motorferdselloven trenger helhetlig revisjon.

Nordmenn, samer og kvener har hatt en utstrakt bruk av utmarka i nord. Bærsanking, innlandsfiske og virke til klær, utstyr og installasjoner har gitt en unik og stor naturkunnskap, og et unikt livssyn og verdensbilde knyttet opp til bruk av naturen. Det har også gitt viktig inntekt for mange. Utmarksbruk og -høsting er også grunnlag for store deler av det nordlige verdensbildet, og spesielt viktig i distriktene og hos den samiske og kvenske befolkningen. Utmarkshøstingen og det å være i naturen er også vår viktigste kilde til bolyst og trivsel.

Det råtner bær på rot for minst 60-70 millioner i førstehåndsverdi, og innlandsfiskeressursen er enorm. Dette kan gi viktige arbeidsplasser i et fremtidig bærekraftig nord. Utmarkshøsting og utmarksnæring er i ferd med å dø ut, til tross for at mange har et stort behov og ønske om fortatt å bruke utmarka. Folk er fortvilet og frustrert, og mye av den tradisjonelle naturkunnskapen vil dø, om man ikke får bruke utmarka.

«Bruk er beste form for vern» er en grunnleggende naturholdning arvet i generasjoner: gjennom sanking, fiske og foredling, følger man med, og tar vare på den naturen man er en del av. Dette står ofte i sterk konflikt til en moderne naturvernfilosofi, hvor vern betyr å holde mennesker borte fra naturen.

Ferdsel med hest og kjerre, og siden traktor, har vært del av generasjoners utmarkshøsting i nord etter hvert som det ble tilgjengelig. Så kom Motorferdselloven i 1977. Lovverket har vært med å hindre folk i Troms og Finnmark i å utøve sin tradisjonelle utmarkshøsting, og man forventer at utmarkshøstingen og utmarksnæring skal foregå uten bruk av moderne hjelpemidler. Lovverket kan også sies å være en del av fornorskningen og strukturell diskriminering av samisk og kvensk kultur: ved å nekte folk tilgang til naturområder, har staten sørget for at utmarkshøsting og –næring er nærmest utdøende i nord.

Motorferdselloven er nå 53 år. Kjøretøyene har gjennomgått en rivende utvikling på 53 år, og med digitaliseringen er overvåking og kunnskap rundt naturskader er enklere enn noen gang. Motorferdselloven har aldri hatt en helhetlig gjennomgang. Det er vi i nord som er hardest rammet av at regelverket aldri har blitt tilpasset nord.

Troms og Finnmark fylkesting mener motorferdselloven nå må opp til helhetlig revidering, hvor vern fortsatt er formålet. Samtidig må man gi utmarksbrukere likeverdige muligheter til å høste av naturen, og skape viktige arbeidsplasser basert på generasjoners sankekultur.

For nærmere informasjon, kontakt

Toril Bakken Kåven

Fylkestingsrepresenant for Nordkalottfolket på Troms og Finnmark Fylkesting

Mobiltel +47 92868670

Fylkestinget 2019-2023

Kontakt oss gjerne: 

Epost:

nordkalottfolket@gmail.com

Leder: 

Toril Bakken Kåven, mobil 92 86 86 70

1. nestleder: 

Kjellrun Wilihelmsen, mobil 41 49 92 37

2. nestleder: 

Roar Olsen, mobil 91 33 45 60

1. Toril Bakken Kåven, Alta

Vararepresentanter: 

1   Magne Ek, Alta 

2  Roar Olsen, Nordreisa

3  Lasse-Håvard Lyngmo, Svensby, Lyngen

4  Nora Marie Ollila, Tromsø

Sametinget 2017-2021

Valgt inn på Sametinget: 

1. Toril Bakken Kåven, 1968

2. Kjellrun Wilhelmsen, 1967

Vararepresentanter: 

Siw Line Thomassen, 1971

Klemet Mikkel Buljo, 1973

Kjetil Romsdal, 1958

Britt Irene Salamonsen, 1967

  • Facebook Social Icon

Copyright © Nordkalottfolket