Nordområdene 2021-2025: Naturen må gi arbeid – lokalbefolkningen mer makt


Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Her har det bodd folk i tusener av år. I dag er det hjem for tre kulturer; nordmenn, samer og kvener. De tre stammers møte er utgangspunktet for Nordkalottfolket på Sametinget sine krav nordområdepolitikken. Overordnet grunnlag for nordområdepolitikken:

Nordområdepolitikken må sikre at lokalbefolkningen har samme trygghet for sitt leveområde, sine arbeidsplasser, kultur og natur, som andre i Norge. Samfunnet skal utvikles for å styrke tilstedeværelsen, og sikre og trygge samfunnslivet i nord. Norsk, samisk og kvensk kultur og tilstedeværelse hører naturlig til i nord, og alle tre skal anerkjennes og respekteres. Det skal legges til rette for at kulturene kan leve side om side også i fremtiden. Naturen skal danne grunnlaget for arbeidsplasser, kultur og verdensbilde, nå og i fremtiden. Likeverdighet mellom kulturer og næringer, skal være et bærende prinsipp.

Våre verdier Nordkalottfolket har disse verdiene som fundament for vårt arbeid:

· Naturen er grunnlaget for både næring og kultur og vårt verdensbilde.

· Det skal være likeverdighet mellom folk, og mellom næringer i nord.

· Samiske språk og kultur skal være likeverdige, og norsk anerkjennes også som hjemmespråk for samer.

Et sterkt nord, er et sterkt Norge Nordområdepolitikken må gi svar på de demografiske utfordringene ved at unge flytter til sentraene og at eldre blir igjen i distriktene, stedvis høy ledighet og manglende muligheter til å bruke naturressursene. Nordkalottfolket mener at arbeid og medbestemmelse må ligge til grunn. Arbeid sikrer bosetting, og folk sikrer levende samfunn. Bare sterke lokalsamfunn kan oppfylle et av nasjonens delmål med å hevde suverenitet i nord. Økt lokal innflytelse over naturressursene, forsterker det. Naturressursene har sikret bosetting gjennom alle tider. Et naturlig fortrinn som fortsatt må være bærebjelken for utviklingen av nordområdene. Nordområdepolitikken har hovedsakelig vært utviklet fra sør. Økt medbestemmelse tar eierskapet til nord. Våre prinsipper for nordområdepolitikken

1. Nordområdepolitikken må utvikles fra nord og for nord framfor å bare bli utviklet fra sør. Folk i nord må ha eierskap til nordområdepolitikken om den skal fungere i praksis. 2. Samfunnskontrakten om at naturressursene skal komme innbyggernetil gode, skal ligge til grunn gjennom arbeidsplasser og ringvirkninger. Det skal innføres ressursrente i områder hvor distriktene avgir ressurser til næringsutvikling: Havbruk, fiskerier, vannkraft, vindkraft, mineralindustri m.m. Mer forvaltningsmakt over egne områder må overføres fra sentralt til lokalt nivå, eks utmarksferdsel, bygging i strandsone, vernevedtak og bruk av verneområder.

Næring og arbeidsplasser

3. En ambisjon om 1000 arbeidsplasser i utmarka knyttet til sanking, foredling og bærekraftig reiseliv. Offentlige grunneiere som Statskog og FeFo skal være proaktiv i forhold til dette, samtidig som lovverk og forvaltning tilpasses en aktiv bruk av utmarka. 4. Fisken tilhører lokalbefolkningen og den må foredles lokalt. Oppdrettsnæringen må utvikles til å være utslippsfri. FoU skal danne grunnlaget for flere bærekraftige arbeidsplasser i fiskeri og havbruk.

5. Tradisjonell høsting og utmarksbruk anerkjennes som essensiell del av arktisk kultur, levemåte og som grunnlag for arbeidsplasser. Bærekraftig bruk av naturen er beste form for vern. Lovverk og forvaltning tilpasses dette, og krever endringer i både motorferdsellov, plan- og bygningslov, reindriftsloven og annet lovverk. 6. Kompetanse- og forvaltningsinstitusjoner som naturlig hører hjemme i nord, skal flyttes til nord. Nord skal i tillegg ha sin andel av offentlige arbeidsplasser som ikke trenger å ha beliggenhet i Oslo-regionen.

Miljø, klima og avfall 7. Nord skal ha bærekraftige avfallsløsninger som gir lokal økonomi - vi tar hånd om eget avfall. 8. Vann- og vindkraft skal ta ut potensialet som ligger i oppgradering av eksisterende anlegg, før man vurderer behovet for ytterligere utvikling. 9. Mineralnæring og annen industri skal ta utgangspunkt i nullutslipp på lik linje med oljenæringen. 10. En reduksjon i utvinning av olje skal ha en egen plan for nord, for å sikre arbeid og infrastruktur i det grønne skiftet. Gjennom teknologiutvikling og rammer for oljenæringen skal næringen bli CO-fri og gi aktivitet, verdier og infrastruktur i nord.

11. Bærekraftig bruk er det beste form for vern og områder skal ikke vernes uten lokalbefolkningens samtykke. Kultur, språk og helse

13. Samisk og kvensk kultur og språk skal løftes og være en viktig del av nordområdenes kultur også i fremtiden. Språk er en berikelse – alle fem språk skal søkes sidestilt og utviklet. 14. Arktisk mat og arktisk levemåte skal få høystatus, og gi både arbeidsplasser og økt bolyst.

15. Helsetjenestene skal utvikles slik man får mer likeverdig behandling, og tjenester skal ytes der folk bor.

Infrastruktur

16. Kortbanenettet må ha konkurransedyktige priser lik det er for næringslivet andre steder i landet. 17. Nordnorgebanen må realiseres og ha oppstart snarest for å sikre at nordområdene kan levere grønn transport i tråd med markedets krav. Nordnorgebanen er å hevde suverenitet i nord. 18. Kysten skal være bundet sammen fra nordøst til sør for å sikre frakt og persontransport. 19. Veier i nord må oppgraderes for å tilpasses den forventede økningen innenfor industri og annet næringsliv.

Utdanning og forskning

20. Offentlig utdanningstilbud og forskning skal utvikles i nord med utgangspunkt i nordområdenes miljø, naturressurser og kulturer.

Fylkestinget 2019-2023

Kontakt oss gjerne: 

Epost:

nordkalottfolket@gmail.com

Leder: 

Toril Bakken Kåven, mobil 92 86 86 70

1. nestleder: 

Kjellrun Wilihelmsen, mobil 41 49 92 37

2. nestleder: 

Roar Olsen, mobil 91 33 45 60

1. Toril Bakken Kåven, Alta

Vararepresentanter: 

1   Magne Ek, Alta 

2  Roar Olsen, Nordreisa

3  Lasse-Håvard Lyngmo, Svensby, Lyngen

4  Nora Marie Ollila, Tromsø

Sametinget 2017-2021

Valgt inn på Sametinget: 

1. Toril Bakken Kåven, 1968

2. Kjellrun Wilhelmsen, 1967

Vararepresentanter: 

Siw Line Thomassen, 1971

Klemet Mikkel Buljo, 1973

Kjetil Romsdal, 1958

Britt Irene Salamonsen, 1967

  • Facebook Social Icon

Copyright © Nordkalottfolket